Lasanble Nasyonal dan son sesyon yer bomaten in konmans ekout reaksyon bann manm lo Bidze 2017 ki Minis pour Finans, Komers ek Planifikasyon Ekonomik, Dr Peter Larose, ti prezante Vandredi pase.
Dirizan lopozisyon dan Lasanble Onorab Wavel Ramkalawan ti premye pour donn son larepons ek reaksyon swivi par dirizan zafer gouvernman Onorab Charles de Commarmond.
Le de dirizan ti annan 30 a 45 minit maksimonm pour donn zot larepons tandis ki bann lezot manm ti annan en maximonm 20 minit pour donn zot reaksyon.
Deba lo bidze pour lannen prosenn – kot en sonm rikord 7,796,480,879 roupi in ganny propoze pour laprouvasyon – i ekspekte ale pour omwen sa prosen trwa zour kot bann diferan sonm ki sak minister ek departman in demande pou ganny kestyonnen pour vwar zot merit ek nesesite.
‘Prezantasyon bidze in lev son prop loportinite, defi ek kontradiksyon,’ Onorab Ramkalawan i dir
“Bon gouvernans, transparans ek rann kont i bezwen ganny met an aksyon, konmansan par Legzekitif, Zidisyer ek Lasanble Nasyonal. Mon bezwen dir, ki pour le moman mon krwar ki i annan en kantite travay pour fer.”
Onorab Ramkalawan ti dir sa apre ki dan son lentrodiksyon i ti’n fer referans a bann ka lenzistis, lapreferans, kontradiksyon ek koripsyon ki i dir i egziste e pe domin nou lavi.
“Fodre ki i annan lazistis. Se zis avek sa ki nou pou arive akonpli tenm sa bidze prezante par Dr Larose e vreman fer li vin en ‘Devlopman enklisiv avek loportinite pour tou’,” Onorab Ramkalawan ti dir.
Lo size koripsyon i ti koz lo sa ki i dir i bann dernyen ka koripsyon dan Legzekitiv par bann minis, san ki okenn aksyon serye i ganny pran. I ti dir ki sa pa donn li gran konfyans.
“Letan drog i ganny trouve lo propriyete en minis ki limenm i ansarz lapolis e napa nanryen ki ganny fer, ki sa minis pa santi i bezwen demisyonnen, me okontrer i kontinyen dan son fonksyon konmsi tou keksoz i normal, i fer mwan trakase.
“Letan alegasyon serye lo koripsyon i ganny mete kont en lot minis pour resevwar larzan dan en fason malapropo e ankor enn fwa, napa nanryen ki arive, mon pa tro vwar dan ki direksyon nou pe ale. Mank desizyon ek aksyon i fer nou perdi konfyans e nou plito krwar dan latitid ‘plus ça change, plus c’est la même chose.’ Silans ek linaksyon pou detri konfyans e nou pa pou ariv lwen lo sa semen ki nou anvi ale,” Onorab Ramkalawan ti dir.
I ti fer resorti ki bann dernyen mouvman dan zidisyer osi pa pe donn gran rezon pour annan konfyans ki nou pe bouz devan.
“Letan revanz i ronz desizyon ek zizman nou lakour e ariv ziska dan lakour pli o dan nou pei, ki konfyans ki nou pep i kapab gannyen ki lazistis i sa standar avek ki i pou ganny zize? E byen sir, letan lapolis pa fer son travay lenvestigasyon parey i devret fer, e kriminel apre kriminel i ganny large e fanmir ek zanmi viktim i kontinyen mars ek larm dan zot lizye, tousala i montre nou klerman ki nou bezwen regard keksoz avek nouvo lizye pour nou remet nou pei annord e pran en nouvo direksyon. Lazistis se lazistis e son standar i devret en sel pour tou dimoun,” Onorab Ramkalawan ti fer resorti.
I ti azoute ki ler Lasanble Nasyonal i debat lo en size, e tou lede kote i vwar bann gro defayans dan en lalwa, me apre, zis pour rezon politik, avek bi pas pour bann bon dimoun pour ganny pwen politik, olye regard lentere travayer, devlopman biznes ek sitiasyon nasyonal, zot deside vot kont tou sa ki zot menm zot in eksprimen, eski nou pou kapab vreman anmenn sa pei lo sa nouvo oter ki nou anvi i ale, oubyen eski nou pa pe plito anmenn li dan en rigol kot lespwar ek lavenir pa egziste?
“Wi, dan sa bidze, nou pe ganny demande pour nou regard nou pei ek tou son devlopman, e ansanm etidye ki mannyer nou pep i kapab annan en meyer demen,” Onorab Ramkalawan i dir, an azoutan ki Sesel i bezwen en lodit.
“I annan tro bokou sekre dan nou pti pei avek bann keksoz ki konsern byen leta. Petet mon ava dir i annan tro bokou bann pti rwayonm ki ansarz par serten dimoun ki santi i pa neseser pour rann kont. Sa se bann lorganizasyon paraetatik ki menm legzekitif i per pour touse. Lepep Seselwa, ki bann aksyonner dan tou sa bann lakonpannyen, pa konnen ki pe arive. E sa i fer ki menm gouvernman limenm i vin dan konfizyon. Nou bezwen en lodit par bann eksper pour nou konn byen menm ki mannyer larzan Seselwa pe ganny depanse, kote i pe ale, dan ki kont i ete, ki plan sa bann lorganizasyon e ki mannyer Sesel ek Seselwa i benefisye. Sa i devret aplik pour tou sa bann lakonpannyen paraetatik. Seselwa i bezwen konnen kwa ki Air Seychelles, DBS, FSA, IDC, l’Union Estate, Nisa, Petro Seychelles, PMC, PUC, SCAA, Seychelles Commercial Bank, Nouvobanq, Seychelles Pension Fund, Seypec, Seychelles Ports Authority, Seychelles Postal Services, SPTC, STC, Société Seychelloise d’Investissement ek tou lezot pe fer,” i ti demande.
Onorab Ramkalawan i dir ki i menm annan ki pa ganny kouver par PEMC tel ki 2020 Development Seychelles Ltd, Bois de Rose Investment Ltd, Paradis des Enfants Entertainment Ltd, Green Tree Investment Company Ltd, Ile du Port Handling Services.
Onorab Ramkalawan i dir letan bidze i prezante, i ti pou osi bon pour bann manm Lasanble ganny zot bann kont detaye afen ki zot ava konnen ki mannyer zot pe fer zot kontribisyon dan nou lekonomi e ede kre larises pour nou pep.
“Sa i vin spesyalman letan nou ganny serten sours ki montre ki biznes ki zot fer i ariv plis ki R9 bilyon, ki plis ki sa bidze ki nou pe konsidere. Lekel ki pe siperviz sa bann lakonpannyen? An 2008, Sesel ti konmans redwir bann aktivite komersyal, me i resanble ki nou pe al dan direksyon sa menm dezas ankor. Eski nou pou retourn dan letan defisit bidzeter ek aktivite leta ki napa kontrol? I enportan pour refer bidze balanse e met li anba kontrol. Sesel i bezwen sirplis dan bidze pour nou kapab repey nou det. Nou bezwen mwens taks, koup lekse ek gaspiyaz atraver bann gro proze kapital oubyen outsourcing ki pa kler dan bidze,” i ti dir.
“Minis in nonm rediksyon pri lavi konman enn son prensip de baz dan formilasyon sa bidze. Sa i en size ki en priorite absoli pour nou dan LDS, pour mwan, akoz i enn bann demann pli for ki i annan sorti kot lepep Seselwa. Rediksyon pri i mezir ki pou anmenm benefis imedyat pour tou dimoun ek tou sekter nou nasyon. Si nou kapab fer li arive, son lefe pou pli enportan e pli repandi ki donn en logmantasyon lapey. Donk, minis in entrodwir en size fondamantal. Me mon bezwen met kler ki nou annan gran konsern lo mezir ki’n ganny anonse pour akonpli sa lobzektiv. Plis ki konsern. Nou pa satisfe. Nou pa vwar nanryen konman mezir konkret e efikas ki nou krwar i neseser,” Msye Ramkalawan i dir.
Lo size STC minis in dir i pou demann li ek lezot marsan pour redwir zot pri. OnorabRamkalawan i dir sa i pa ni en mezir konkret ni efikas.
“Ou demann STC pour redwir pri. I pou dir ou Wi. I pou fer en lanons piblik ki pou donn serten rediksyon, petet lo bann prodwi ki i anvi debaras li avek parey ler i fer en ‘sale’. Me apre i pou kontinyen parey avan. I pa pou sanz nanryen fondamantalman,” Onorab Ramkalawan ti dir.
“STC i en propriyete leta. Gouvernman i annan kontrol lo sa biznes lo non pep Seselwa, ki finalman i bann shareholders dan sa biznes. Gouvernman pa kapab fer en lapel avek STC konmsi i pe demann en faver,” i ti ensiste.
“Mon demande ki gouvernman i pran son responsabilite pli serye dan sa ki konsern bann biznes ki anba son responsabilite lo lapar pep Seselwa ziska zour i ava annan privatizasyon. Akoz gouvernman i bezwen demann bann labank pour ogmant lentere lo savings e fer desann lentere lo lòn? Lannen apre lannen nou’n tann menm zafer. Gouvernman i sipliy ek bann labank. Bann labank pa tande. Gouvernman i annan mazorite par dan trwa labank enportan. Si gouvernman I konvenki ki redwir e sanz to lentere dan fason ki i pe demande i enportan pour pei, parey in dir plizyer fwa, e ki i krwar ki bann labank i kapab fer li, fer bann labank leta konmanse. Donn legzanp. ‘Lead the way’, aret demande,” Onorab Ramkalawan i dir e la i’n sizere ki en lodit serye dan loperasyon bann labank ti a osi eklersi en sel kou kisisa ki posib.
Lo size lakaz Onorab Ramkalawani dir i kontan tande ki gouvernman in demann Pension Fund pour redwir groser batiman Pirates Arms ki zot anvi rekonstrir pou asire ki R150 milyon i ganny met dekote pour al dan konstriksyon lakaz. Avek bann kou konstriksyon ozordi, sa i kapab konstri 300 lakaz avek. Me sa pa ase.
“LDS pou lager lebra kase pour ki en lot 150 milyon roupi i ganny tire dan Bidze Defans e ganny mete pour konstriksyon lakaz. Sa i ava donn nou en lot 300 lakaz, ki ava fer 600. Me annou pa aret la. Nou’n vwar en lakonpannyen paraetatik, Green Island Construction Company, ki tonm anba IDC pe fer batiman Espace, Annexe Independence House, pe repar ansyen Lakour Siprenm e pe menm fer lakaz prive pour bann endividi, enkli konstriksyon lotel lo zil,” Onorab Ramkalawan ti fer remarke.
Taks ti en lot size ki Onorab Ramkalawan ti aborde. An sa ki konsern CSR ek Presumptive Tax, i dir i enportan.
“In ler pour gouvernman aret baz sa 2 taks lo ‘turnover’ en biznes, me plito baz li lo profi. Lafason ki gouvernman pe fer li ozordi i annan en konponan pey taks 2 fwa e i pa reprezant vre aktivite sa biznes. Akoz? Pran par egzanp en pti biznes ‘tuck shop’. Sa dimoun i bezwen aste limonnad avek Seychelles Breweries. Seychelles Breweries i deza pey taks lo sa limonnad, me li sa pti biznes, baze lo son ‘turnover’, i bezwen pey taks ankor lo sa sopin limonnad e lo sa pti 5 sou ki in fer konman profi. Sa i fer ki aprezan i bezwen pey taks lo en gro sonm kan son profi i zis en pti poursantaz e se sa ki rantre dan son pos. Alor mon propoze ki sa i ganny regard ankor pour fer ki en biznes i pey taks lo son profi e non pa lo son ‘turnover.’ Sa i aplik pour CSR ek Presumptive Tax,” i ti eksplike.
Lo size bann nouvo taks ki’n anonse, minis ti dir nou tou nou konnen ki taks i en fason pour gouvernman ranmas reveni pour nobou akonpli son progranm.
“Lanons nouvo taks i en lendikasyon ki lekonomi i dan problenm. Malerezman ankor enn fwa se prensipalman bann menm biznes ki pe ganny targete. Eski gouvernman in fer resers apropriye pour li idantifye bann landrwa kot i pa pe ranmas reveni? Sak lannen, nou antann ki reveni lo lendistri touris i pa balanse e plis larzan i ganny kite deor. Mon anvi konnen ki legzersis gouvernman in fer pour met presyon lo sa bann operater pour anmenn sa larzan taks ki Sesel i merite?
Isi menm Sesel, eski bann lakonpannyen yot ek bann lazans pe vers tou sa ki zot devret? Eden Island? Eski tou etranze ki pe travay dan nou pei i annan en GOP e pe pey taks? Se sa enpe travay ki sa gouvernman i devret osi pe fer olye zis pe tay deryer Seselwa pour detrwa roupi kan milyon pe disparet. En bon legzanp sa se lo erport ek por kot koripsyon dan ladwann i pran diferan laform. Dalon i pase avek son kargezon, me sa manman ki’n fer lekonomi pour aste detrwa keksoz pour son zanfan ek fanmiy i ganny depouye anba-lao, e ziska dan son pers i ganny fouye. In ler pour bann tel keksoz arete.
“Si gouvernman i kapab reviz taks ki en lakonpannyen Seselwa i peye menm apre detrwa lannen, eski zot pa kapab fer parey pour regarde si Stamp Duty apropriye in ganny peye lo bann tranzaksyon later ek bann fo deklarasyon in ganny fer? Ki pe arive avek bann lotel ki anba IPA e ankor pa pe pey taks neseser? Apre tou sa bann lannen eski gouvernman pa devret regard ankor sa bann konsesyon? Olye zis enpoz plis taks, fer zot travay byen, e zot ava war ki mannyer sa larises ki nou anvi redistribye pe perdi akoz i pa pe ganny ranmase parey i devret. Koup lo koripsyon olye trangle sa ki pey byen,” i ti dir.
13enm mwan saler ti en lot size ki Onorab Ramkalawn ti aborde me anmenmtan i ti dir i enportan pour osi met lanfaz lo etik travay.
“Mon anvi dir avek mon bann frer ek ser Seselwa ki fodre nou repran nou pei dan domenn lanplwa. Sa i ava permet plis larzan reste Sesel, ranforsi nou lekonomi e i ava annan plis pour nou partaze. Fodre nou reganny nou repitasyon konman en nasyon travayer, e non pa konman bann dimoun pares. Ozordi bokou landrwa i konplent latitid travayer Seselwa. Serten i annan rezon, me i kapab annan egzazerasyon. Me lenportans se ki nou tou nou bezwen konsansye pour ki nou redwir sa kantite etranze ki annan dan nou pei. Mwan mon anvi war Seselwa pe travay Sesel e non pa etranze,” i ti dir.
Onorab Ramkalawan i dir plan gouvernman pour 2017 i mank leksitasyon ladan.
“I pa montre nou en semen kot nou pou kapab epanouir dan en nouvo fason e repran kontrol nou pei. Nou koz lo ranplas travayer etranze avek Seselwa. Me kwa ki vreman annan dan sa bidze ki montre nou ki vreman nou anvi repran kontrol nou lendistri touris, ki nou anvi gard ansennyan Seselwa, ners Seselwa, kontab Seselwa, zofisye lapolis Seselwa, e travayer Seselwa anzeneral? Malerezman mon pa war okenn ‘incentive’ ki pe ganny propoze.”
‘Bidze 2017 i enn ki bon e ki pou anmenn prosperite pour pep Seselwa,’ Onorab Charles de Commarmond
Dan son larepons Onorab Charles de Commarmond ti dekri sa bidze konman enn ki bon, ki pou anmenn prosperite pour pep Seselwa. I ti konmans par fer ennde remark lo sa ki dirizan lopozisyon Onorab Ramkalawan ti’n dir avan li lo size koripsyon asosye avek de minis. I ti enform Lasanble ek pep Seselwa ki Prezidan Danny Faure in demann sa de minis konsernen en rapor lo sa size pour determinen si i zis alegasyon oubyen non e dan ka si rapor i montre ki i annan kilpabilite lepep ava konnen.
Onorab de Commarmond i dir ki i annan prosedir pour swiv e ki Prezidan pa kapab zis pran aksyon kont en minis san ki lanket in fer dan sa bann alegasyon e san laprev konkret.
Onorab de Commarmond in demande ki sa bann minis i al lo medya pour eksplik zot lekor e ki medya osi i vin pli ouver e al rod leklersisman swa avek sa bann minis konsernen zot menm ouswa avek NDEA lo sa size pour kapab donn lenformasyon korek dimoun.
Touzour an sa ki konsern bann alegasyon koripsyon ki Onorab Ramkalawan i dir pe pase dan bann lakonpannyen, sosyete ek parastatal, Onorab de Commarmond in challenge li an dizan ki konman tyermenn Komite Finans Piblik (FPAC ) dan Lasanble, donn en koudmen rod laprev lo sa bann ka e anmenn devan pour ki lanket i ganny fer pour anmenn laklerte dan sa bann alegasyon swa devan FPAC oubyen devan Komisyon antikoripsyon e a sa pwen ankor Onorab Ramkalawan ti demann medya pour zwe en pli gran rol lo sa size.
Onorab de Commarmond ti osi fer remarke ki plizyer size ki Onorab Ramkalawan in anmenn devan, parti mazoriter dan 5enm Lasanble in met bokou lanfaz lo la e sa i enkli met presyon lo bann labank atraver Labank Santral pour pran zot responsabilite e zwe en pli gran rol dan lekonomi par donn lentere pli rezonnab e fer lòn pli aksesib avek bann to lentere pli abordab e osi sarz bann fre pli rezonnab.
Lo size demann STC ek lezot marsan pour fer desann pri komodite, Onorab de Commarmond i dir i annan kontradiksyon dan sa ki Onorab Ramkalawan in met devan akoz resaman i ti limenm anmenn en mosyon dan Lasanble lo sa size e lo son kote limenm Onorab de Commarmond in anmenn plizyer mosyon li osi e in annan bokou deba lo sa size.
I dir lefe ki gouvernman i annan kontrol lo STC, direktiv i bezwen ganny donnen pour obliz li pou revwar son fonksyon.
Lo size 13enm mwan saler Onorab de Commarmond i dir menm si bokou dimoun pa tro kontan i bezwen aplike pour tou travayer.
Msye de Commarmond i dir tou biznes ki successful e fer bokou profi zot bezwen rann enpe bann travayer ki’n kontribye pour anmenn sa profi par donn zot en 13enm mwan saler.
Swivan rapor konmkwa bokou politik in ganny fer avek 13enm mwan saler, Onorab de Commarmond in fer remarke ki lo kote Parti Lepep i en parti ki sorti dan rasin travayer, ki reprezant travayer e i pou toultan lokote travayer Seselwa.
“Nou nou pa’n rod vot avek sa akoz i senserman sa ki nou anvi pour tou travayer Seselwa,” i ti dir.
Onorab de Commarmond ti eksplike ki i annan bokou lipokrizi e bat latet lo sa size lo kote parti lopozisyon e fodre ki Lasanble i vin pli serye lo la.
An sa ki konsern bidze pour Deparman Ladefans, Onorab de Commarmond ti eksplike rezon akoz son sonm i plis e sa i vin akoz tou sa ki annan pour fer avek depans ladefans parey grant ki in gannyen i bezwen ganny vwar dan son bidze.
“Sa bidze ki Dr Larose in prezante i en bon bidze ki pe adres en kantite size e pe tous biznesmenn, pti lantrepriz, travayer Seselwa, bann ki dan social programmes…I tous tou e mon kontan ler en bidze i vwar en tel loptik,” Onorab de Commarmond ti dir. I ti dir ki i pa ditou korek ler dirizan lopozisyon i dir 1 bilyon roupi i al dan welfer.
“I misleading akoz 1 bilyon roupi i al dan bann approved benefits programme parey pour dezabilite, sekirite sosyal e welfer i zis en konponan ladan,” Onorab de Commarmond ti eksplike.
Parey son tenm i dir ‘Devlopman enklisiv avek loportinite pour tou’, tou Seselwa i bezwen vwar li ladan e profit dan sa bidze.
“Ki i annan dan sa bidze pour nou pep pour transform son lavi? Sa ki nou bezwen vwar,” Onorab de Commarmond i dir.
“Minis i dir in annan krwasans dan lekonomi alor mon kontan akoz sa larises pe ganny partaze avek lepep e se sa ki sa bidze pe fer,” Onorab de Commarmond i dir.
I ti azoute ki sa pou osi enkli 13enm mwan saler ki lepep pe espere avek pasyans ki pou ganny anmennen ankor dan Lasanble avan lafen lannen.
Lezot pwen ki Onorab de Commarmond ti koz lo la ti nesesite pour siport inovasyon Sesel e sipor finansyel pour dimoun ki napa mwayen. Lo size taks progresiv ki’n ranvoy pour Zilyet, Onorab de Commarmond ti eksprim son lapresyasyon pour sa e demann minis pour kontiny konsiltasyon lo sa size.
Konsernan taks biznes i ti dir ki i kontan demars pour ranforsi koleksyon taks ki vreman neseser pour siport bann progranm gouvernman.
Lo size sipor oubyen sponsorship pour spor, Onorab de Commarmond i dir ki fodre revwar fason i ganny fer.
I ti osi demande ki bann anplwayer osi zot bezwen revwar fason zot fer zot minister, departman, biznes fonksyonnen pour asire i annan plis prodiktivite e koup lo gaspiyaz.
“Nou nepli kapab kontinyen fonksyonn business as usual nou bezwen sanz nou latitid e annan en konsep business unusual,” Onorab de Commarmond ti fer resorti.
I ti azoute ki bann responsab zot bezwen sanz fason zot fer keksoz pour kapab anmenn sa bidze en fason pour fer tou travayer e pep benefisye.
Welfer, lapovrete, sityasyon sosyal i osi bann size ki Onorab de Commarmond ti koz fortman lo la e i ti siport lanons par minis pour fer en letid lo sa size.
Lo provizyon pour diferan proze kominoter parey lakaz ek semen ki’n anonse Onorab de Commarmond ti osi eksprim son lapresyasyon dan sa kote.
Onorab de Commarmond ti osi eksprim dezir pour annan en zefor pli entans pour lager kont bann latak ki nou prop dimoun pe fer lo touris ki pe afekte sa lendistri.
Lo size lagrikiltir i dir fodre annan logmantasyon dan prodiksyon, en bes dan pri e en bon laranzman dan kalite prodwi.
I dir nou bezwen kontinyen lager pour ganny meyer kondisyon pour travayer dan nou pei akoz san travayer sa bidze pa pou avanse.
I ti donn legzanp travayer por ek SCAA ki i dir zot kondisyon i bezwen ganny revwar avek kantite bato ek avyon ki pe kontinyen antre dan pei.
“Mon pou siport sa bidze akoz i enn ki bon, ki pou anmenn prosperite pour pep Seselwa, me mon pe demann pep Seselwa ‘be wise’ pour servi sa bann lavantaz pour kre zot lavenir. Pour bann biznes ki pe fer byen rod fason pour travay pli byen avek travayer Seselwa pour ki li osi i avanse ansanm avek ou dan ou biznes pour ki ansanm nou ava ganny en pei pli prosper e en lavenir pli briyan pour nou tou,” i ti konklir.
Source : Seychelles NATION