De gran defanser lalang Kreol — Madanm Colette Gillieaux ek Msye Edwin Henriette – ki’n fek lans zot dernyen piblikasyon, ti prezant kopi zot travay avek Prezidan Danny Faure yer State House.
Madanm Gillieaux in fek lans en diksyonner trileng-Kreol, Franse, Angle 2 volim plis ki 19 mil mo ki in travay lo la pour sa dernyen 19-an tandis ki Msye Henriette in fek lans en liv avek tit ‘En paz leritaz nou kiltir’ ki baze lo vye fason koze an Kreol Seselwa.
Madanm Gillieaux ti dir avek lapres apre ki pour li prezant son travay avek Prezidan Faure i en gran loner akoz i en zanmi Msye Faure depi byen lontan e i annan gran lestim pour li.
En sikolog ek ekriven, Madanm Gillieaux — en Belz ki’n adopte Sesel konman son dezyenm pei — in viv isi pour sa dernyen 40-an e in fer bokou travay literer parey sa premye diksyonner Kreol Franse ki i ti fer avek defen Minis Danielle de St Jorre dan bann lannen 80 e apre sa in travay pour bokou lannen avek Lenstiti Kreol kot in fer tou bann leksik.
Madanm Gillieaux in osi ekrir plizyer liv pour zanfan parey ‘Lodi sa pti pwason antete’, ‘Titi sa pti katiti’, ‘Tenten sa pti marten’,parmi lezot ankor.
Aze 81-an, Madanm Gillieaux ti vin Sesel an 1978 pour travay konman ansennyan kot lekol Eksepsyonnel kot i ti dekouver sa lepok ki bann zanfan pa ti bet ditou me zot ti plito pe ganny difikilte pour konpran Angle ki pa ti zot lalang maternel.
Madanm Gillieaux ki annan en gran pasyon pour prezerv e promouvwar Kreol konman nou lalang maternel, ti pouse pour fer ki Kreol i servi konman lalang lansennyman pour bann pti zanfan dan bann lekol e an 1982 sa reform ti fer.
“I pour sa rezon ki mon oule protez Kreol konman sa lalang maternel absoliman pour ki bann zanfan i annan posibilite konpran sa ki ansennyan i montre zot e devlop zot potansyel,” Madanm Gillieaux ti ensiste.
Lo son kote Msye Henriette li i dir ki sa liv ki i’n fer i pour pei e atraver sa liv i pe adres sa koupir ki i’n dir in annan dan transmisyon nou sistenm kiltirel.
Source : Seychelles NATION