• Lekol Beau Vallon primer i sorti venker 2enm parti konkour Regina Melanie
Lenstiti Kreol Sesel an kolaborasyon avek Departman Ledikasyon in organiz premye aktivite konzwent pour lannen 2018 kot Lekol Beau Vallon primer ti ranport premye pri pour konkour Regina Melanie.
Prezantasyon pri sa konkour ti form parti en seri aktivite ki ti deroule kot Lenstiti Kreol Au Cap, yer, pour komemor Lazournen Enternasyonal Lalang Maternel.
Sete le 21 Fevriye 2017 ki Lenstiti Kreol Sesel ti lans en konkour literer pour zanfan ek ansennyan lekol primer.
Sa konkour i annan pour bi mobiliz e motiv zanfan ek ansennyan ki ansenny Lalang Kreol Seselwa dan lekol primer pour devlop resours pour lansennyman ek laprantisaz dan sa size.
Prezantasyon pri konkour literer Regina Melanie pour zanfan lekol ti fer le 21 Oktob lannen pase.
Yer, Minis pour Lazenes, Spor ek Kiltir Mitcy Larue ti remet pri avek bann ansennyan pour dezyenm faz sa konkour.
Pour kategori pti lanfans Jacqueline Jeannevol sorti Beau Vallon ti ranport trofe premye pri avek en pri larzan R5000 e sete Ketty Tirant sorti lekol Baie Lazare ki ti ranport dezyenm pozisyon dan sa kategori avek en sonm larzan R3000.
En lot ansennyan sorti lekol Beau Vallon, Michelle Fabian, ti ranport premye pri pour kategori P5-P6 osi byen ki en pri larzan R5000, dezyenm pri ti al pour en ansennyan lekol Au Cap, Denise Elizabeth e Jeria Abdelhaq Salih sorti lekol Anse Aux Pins ti ranport trwazyenm pri dan sa kategori.
Beau Vallon primer ti ganny prezante avek pri pour meyer lekol parmi sa trwa lezot lekol ki ti’n partisipe.
En manm ziri sa konkour, Madanm Sonia Mancienne, ti osi donn en pti leksplikasyon lo bann prosedir ek deroulman pour swazir gannyan sa konpetisyon.
Pandan sa seremoni ti osi annan prezantasyon premye piblikasyon pri Regina Melanie pour zanfan lekol par bann zanfan lekol swivi par sinyatir e prezantasyon liv Edwin Henriette ki annan pour tit ‘En paz leritaz nou kiltir’.
Apard sa premye piblikasyon ek en kopi liv Msye Henriette ti osi annan prezantasyon en diksyoner trileng avek sef egzekitif Lenstiti Kreol Sesel Flora Ben David.
Ti osi annan sanson par lekol Au Cap avek prezantasyon en tyek avek Lenstiti Kreol sorti kot bann etidyan sourd.
Swivan seremoni ti annan lavant bann liv ensi byen ki legzibisyon travay bann ansennyan ki’n partisip dan sa konkour.
Dan son diskour Minis Larue ti dir ki sa selebrasyon i en meyer moman pour montre lapresyasyon pour nou tradisyon kiltirel ek lengwistik, ki ganny manifeste dan diferan laform lekspresyon ek lidantite personnel, oubyen sosyal sak endividi.
«An fetan sa lazournen, nou pe reponn sa lenvitasyon UNESCO pour nou kontribye dan defans diversite kiltirel ek lengwistik e promot bann lalang antan ki vekter kominikasyon ek bann lesanz kiltirel ant bann pep. Tou bann lalang zot konnekte par zot lorizin, sakenn i inik kan i annan pour fer avek konpran, dekrir e eksprim en realite,» i ti dir.
I ti dir ki sa lazournen i ed nou pran konsyans valer konman en parti entegral patrimwann kiltirel, materyel ek non-materyel.
I pe envit tou Seselwa pour fer sa langazman pour travay ansanm pour asire ki nou lalang maternel i ganny byen sovgarde, devlope e promote.
Madanm Ben David ti dir ki sa lazournen i enportan akoz i fer nou rapel ki nou devret fer en poz dan en lazournen nou lavi pour reflesir lo nou lidantite sosyal, personnel, kiltirel, lengwistik.
«Nou isi Sesel nou annan trwa lalang nasyonal ki a sak pti lokazyon nou dir ki zot devret konplemant kanmarad. Nou pli gro defi se ki mannyer nou fer li? Petet larepons i la me nou bezwen krwar dan nou potansyel, krwar dan bann prensip debaz e krwar ki se nou ki devret trouv solisyon pour nou bann mo akoz nou konn byen nou teren travay,» i ti dir.
Mesaz direktris zeneral UNESCO Audrey Azoulay ti ganny lir par reprezantan permanan UNESCO pour Sesel Marie Reine Hoareau pour lokazyon sa diznevyenm Lazournen Enternasyonal Lalang Maternel.
Source : Seychelles NATION